For et 100% fornybart Norge innen 2040

Trykk på spørsmål å se vårt svar.

Med ‘fornybar’ menes energikilder som kommer fra naturens eget kretsløp og som vil fornyes kontinuerlig innenfor et menneskelig tidsperspektiv. Dette er til eksempel vannkraft, vindkraft, solenergi, geotermisk energi, havenergi, bioenergi m.m. Dette betyr at fossile energikilder som kull, olje og naturgass ikke er fornybart.

Denne kampanjen fokuserer først og fremst på omstilling i Norge. F.eks. overgang fra fossilt drivstoff til elektrisitet gjennom elbilpolitikken og omstilling fra produksjon av fossil olje og gass til fornybare energikilder i Norge. I tillegg har kampanjen et punkt om Norges største og svært effektive muskel internasjonalt, nemlig Oljefondet, og en vridning i investeringene fra fossilt til fornybart. Den samme omstillingen pågår også globalt. Selv om vi er avhengige av å importere varer fra utlandet vil fornybarandelen i disse produktene også øke i årene framover. Vi kan bidra ved å stille miljøkrav i innkjøpene våre og velge gjennom sparepengene våre hva vi investerer i, men dette er ikke en del av denne kampanjen.

Når vi skriver ‘nullutslippsteknologi’ i denne kampanjen refererer vi til de utslippene som skjer direkte der hvor forbruket av energien skjer, f.eks. i motoren på personbilen din. Dersom det ikke skjer noen direkte utslipp pga at bilen din har batteri og drives utelukkende på strøm regnes dette som nullutslippsteknologi. Produksjon og vedlikehold av bilen og veiene den kjører på, og infrastrukturen som gir deg strømmen, gir også utslipp av klimagasser, og derfor er mye av dette omfattet av andre punkter i kampanjen.

Nullutslippsteknologi refererer til at teknologien ikke gir noen direkte utslipp under bruk. Se også forklaring under spørsmål 3. Fornybar refererer til energikilden, dvs vannkraft, vindkraft, bioenergi etc. (se spørsmål 1). Noen typer fornybar energi, slik som bioenergi, gir klimagassutslipp under forbrenning. Derfor kan vi ikke skrive nullutslipp på teknologi som bruker disse energikildene, selv om den er fornybar. Per i dag har vi ikke ferdig utviklet nullutslippsteknologi til alle samfunnssektorer hvor det i dag brukes fossile energikilder, eller teknologien som finnes er såpass lite utbredt og kostbar at det vil ta tid å fase den inn. For å oppnå en realistisk omstilling må vi i en mellomperiode bruke fornybare, biobaserte energikilder som erstatning for det fossile. En viss andel biobaserte energikilder vil også kunne forbli bærekraftig på lang sikt.

Utgangspunktet for denne kampanjen var å løfte fram de viktigste tiltakene som må til for å fase ut bruken av fossile energikilder og gjøre Norge 100% fornybart. Derfor handler tiltakene i kampanjen i hovedsak om sektorvise tiltak som erstatter fossile energikilder direkte. Energisparing i feks boliger og bygninger gir viktige indirekte effekter på dette, men pga prioritering av antall tiltak i kampanjen har vi ikke inkludert dette her. Vi vil understreke at kampanjen ikke er utfyllende for alle tiltak som må gjøres for å gjøre Norge 100% fornybart, men tar for seg sektorene med størst forbruk av fossile energikilder.

Denne kampanjen handler om hvordan Norge kan fase ut bruk og produksjon av fossile energikilder og bli 100% fornybart. Selv om det også er andre viktige årsaker til de menneskeskapte klimaendringene, slik som feks utslipp av metan og lystgasser fra landbruket vårt, er ikke det innenfor rammen av denne kampanjen.

Denne kampanjen handler om hva vi ønsker at stortingspolitikerne våre skal bestemme for Norge i den kommende fireårsperioden på stortinget for å nå visjonen om et 100% fornybart samfunn innen 2040. Innenfor luftfarten er teknologiutviklingen på elektriske fly fortsatt i startgropen. Vi vet ennå ikke hvilken betydning dette vil kunne få fram mot 2040. Dermed er biodrivstoff, i tillegg til energieffektivisering, det eneste fornybare alternativet luftfarten har å forholde seg til i dag. Framskrivninger på trafikkveksten i Norge og globalt viser at det ikke vil finnes nok tilgjengelig bærekraftig biodrivstoff til å dekke behovet i luftfarten fram mot 2050. I de nærmeste tiårene må derfor også luftfarten begrense trafikkmengdene for at vi skal kunne bli et 100% fornybart samfunn.

Kampanjen tar for seg ti tiltak innenfor de sektorene i Norge med størst forbruk av eller produksjon av fossile energikilder. I og med at forbrenning av fossile energikilder er den viktigste årsaken til klimaendringene synliggjør dermed kampanjen noe vesentlig om klimapolitikken til de ulike partiene. Det er selvfølgelig mange andre tiltak som må gjøres for å ha en helhetlig klimapolitikk, f.eks. innenfor landbruket eller med mer indirekte virkemidler. På enkelte av punktene er det også mulig for partiene å mene at det er andre tiltak som er mer effektive enn de vi har skissert. Det kan de i tilfelle utdype i kommentarfeltet. Det er likevel vanskelig, om ikke umulig, å komme utenom disse ti punktene hvis partiet mener alvor med klimapolitikken sin.

Bærekraftig biodrivstoff vil ikke alene kunne erstatte fossile drivstoff og gjøre samfunnet 100% fornybart i dag. Derfor er bærekraftig biodrivstoff kun et supplement til andre tiltak der hvor det ikke finnes realistiske alternativer i dag.

For å kunne kalles bærekraftig må biodrivstoffet minst oppfylle EUs krav til bærekraft og ha en dokumentert klimanytte på mer enn 35 prosent (50 prosent fra neste år). I tillegg er det i dag ikke bærekraftig dersom drivstoffet er basert på palmeolje eller biprodukter fra palmeoljeindustrien. Dette må det stilles krav til i alle offentlige innkjøp, og både innkjøpere og leverandører må henholdsvis etterspørre og levere slike alternativer.

Det er i dag tilgang til slike bærekraftige biodrivstoff med høy klimanytte. Eksempler på dette som er tilgjengelig på markedet i dag er biodrivstoff fra tallolje - et restprodukt fra skogindustrien, som leveres av svenske Preem og finske UPM. Det er også tilgang til biodrivstoff fra brukt frityrolje, og det produseres også bærekraftig biodrivstoff i Norge. Borregaard produserer bioetanol fra skog, og Perstorp produserer konvensjonelt biodrivstoff fra raps med en klimanytte på mer enn 60%. Flere aktører planlegger økt produksjon av bærekraftig biodrivstoff framover, og det er også flere planer for produksjon av biodrivstoff fra skog i Norge (som planlegges idriftssatt etter 2020).

Etterhvert som en større andel av transportsektoren elektrifiseres og effektiviseres vil behovet for biodrivstoff bli redusert, men innenfor enkelte sektorer, slik som luftfarten, vil det kanskje være behov for bærekraftig biodrivstoff i mange tiår framover.

Det er innenfor rekkevidde å bli et 100% fornybart samfunn innen 2040. Det er visjonen for denne kampanjen og det vil sikre at Norge når klimamålene våre i Parisavtalen. Men for å komme dit kan vi ikke bare sette oss mål, men må gjøre tiltak her og nå. Derfor handler denne kampanjen først og fremst om hva vi oppfordrer stortingspolitikerne våre til å gjennomføre i den kommende fireårsperioden på Stortinget. Under noen av punktene refererer disse tiltakene likevel til årstallene 2025 eller 2030. Det er fordi de fleste tiltakene krever en utbytting av eksisterende kjøretøy eller teknologi. Dette er økonomisk og juridisk tidkrevende og for å ta hensyn til anbudsrunder og delvis til levetid for kjøretøy har vi satt et mål for tiltaket som er utenfor den kommende stortingsperioden, men likevel så nært i tid at det er forpliktende for dagens politikere.

Kampanjen forklart på 1-2-3...:

En klimavennlig velgerguide

Sjekk vår velgerguide på www.100prosentfornybar.no - og DEL gjerne slik vi sammen kan gjøre klima til en hovedsak i høstens valg. I samarbeid med Miljøstiftelsen ZERO har vi spurt alle toppkandidatene til stortingsvalget om ti viktige klimatiltak.

Postet av Framtiden i våre hender Onsdag, 07.06.2017